Nordreisa, juli 2014. Topptur på Store Ste, 1024 moh + et par små.

Dagen er mandag og datoen er 7. juli, vi ankommer Storslett i Nordreisa kommune, nordtroms. Vi, det er mine 2 arbeidskollegaer og meg. Vi jobber med fjellsikring og skal gjøre en jobb i den nordligste kommunen i Troms, Kvænangen. Slik som dette kan en arbeidsdag være, hengende i tau og bolte blokker fast i fjellet for å holde disse på plass.

Her fra Kvænangen der vi borrer bolter nesten 200 m opp i fjellet.

Men vi er jo ferdig kl.1800 på kvelden og spiser middag kl 1900. Da er det jo enda noen timer igjen før søvnen kaller så noe må en gjøre. Ettersom min store lidenskap er fjellet og naturen så er en kveld på hotellet med TV og data en borkastet og kjedsommelig kveld. Nordeisa er jo en kommune med allverdens fjell og natur, om du liker korte eller lange, bratte eller slakke turer eller kanskje padling i Reisaelva, så er dette rene eldoradoet uansett.
Jeg har jo skaffet meg appen, ut.no, her kan jeg finne turbeskrivelser til en rekke turalternativer. Dette er selvsagt det første jeg gjør ved ankomst hotellet og legger plan for første tur, en enkel og kort topptur til Baiskivarden eller Andrevarden som den også kalles, en kort tur på ca. 2,5 km der toppen ligger på 366 moh. Hvorfor den kalles Andrevarden er noe usikkert for jeg passerte to før jeg ankom målet, altså var det 3. varde. Turen tok ca. 1,5 time. Her er noen bilder fra den turen:

Turen startet et par km fra Storslett sentrum.

Første varden, viser Reisafjorden og Storslett.

Baiskivarden.

Etter en god natt søvn på et overopphetet hotellrom er det blitt tirsdag og vi drar på jobb kl. 0700, jobber oss  ferdig og returnerer kl. 1800. Etter middag er det klart for neste tur, Nordkjosfjellet, 504 moh. En tur på ca. 3,5 km en vei, totalt da 7 km. Denne turen var ikke skiltet eller merket, men en viss beskrivelse hvor en kan finne startpunktet var det. Startet på sti med lett stigning, deretter kom jeg opp på et flatt og noe myrpreget terreng, her forsvant stien, men jeg kunne jo se hele toppen så veien videre kunne jeg lett finne selv. Vell over denne flaten var det å ta fatt på siste 250-300 høydemeterne. Å ankomme denne toppen var en fornøyelse i kveldssolen, vakkert! Da var det å ta noen bilder og returnere. Her er et lite utvalg:

Et reinsdyr gikk over ryggen..

Storslett og Reisaelva ved inngangen til vakre Reisadalen.

Sørkjosen og flyplassen

Lett havtåke på vei..

Nydelig kveldssol og i overkant av 20 grader.

Så er vi kommet til onsdagen. Denne skulle egntlig være til restitusjon på kvelden, men en rolig dag på jobben gjorde at det prikket voldsomt i tur-nerven, hva med en 1000 m topp? Hadde sett meg ut Store Ste (Storsteet),1024 moh som et mål når jeg først er på disse trakter. Denne toppen ruver stor og majestetisk fra Storslett sentrum og den skiller Kildalen og Reisadalen. Turen er beskrevet som 2,4 km en vei, 4,8 totalt, tidsberegning 4 timer en vei.Jeg kunne ikke starte før kl 2000, da hadde jeg 4 timer til resepsjonen på hotellet stenger. Jeg beregnet da 2,5 timer opp og 1 time ned, da ville jeg  ha enda litt tid til overs. Vel, turen startet 8,5 km inn Kildalen på østsiden av fjellet. Herfra er det ingen "kjære mor", det bærer rett opp gjennom bratte lia. Med svartflua som turfølge går det greit oppover før det blir det brattere og litt kyving må til. Svartflua følger på den, unskyld språket, men du SATAN hva fluer!! Jeg har da vandret noen turer i mitt liv, men ALDRI har jeg følt meg så omsvermet. En av mine styrker i liver er dog å koble ut uvesentligheter når et mål er satt, i dette tilfellet ble fluene en stor uvesentlighet.
Endelig treffer jeg stien og hyllepartiet midt under toppen der jeg dreier mot nord, her blir det litt lettere terreng. Ca. 400 hm under toppen har jeg nådd nordspissen av Storsteet, som fjellet også kalles. Herfra vender man sørover og rett mot toppen. Enkelte små klyvepartier er det å forsere oppover, men ingen vanskelige. En liten bris kommer beleilig  inn mot fjellet slik at fluene ville ikke følge meg lengre... Så endelig, etter 1 t og 25 min står jeg ved varden. Utsikten fra toppvarden er ikke noe å skryte av, jeg må ut på kantene for slik nytelse,og for en nytelse! :)
Returen gikk bra, lett joggende ned fjellet, og med samme selskapet som oppover, traff jeg bilen nøyaktig kl. 2215. Da hadde jeg totalt brukt 2 t 20 min. Må bare nevne at 4 t-beregningen er grei den, for utrente, eller om du skulle starte for hardt, da går du fort tom.
Alt i alt en nydelig tur jeg trygt kan anbefale om du er i området og fristes av fjell. :)

Noen bilder følger her:

Fjellet sett fra nordvest, ruta går opp fra øst altså bak høyre rygg her.

En liten brøkdel av mitt turfølge

Nærmer meg tregreensa, bilenkanså vidt skimtes

Langberget ses mot vest. Ja det er flyvende vesenerdu ser på linsa..

Det gåroppover.

og videre oppover, her fra siste 200hm

Toppvarden, retning opp Reisadalen

Retning Storslett

Reisafjorden, Reisaelvas utløp og Storslett

En nokså tam rype..

Herfra startet turen, det er toppen du ser.

Tur til Storhaugen og Rundfjellet, 903 moh. med kontrollert avstigning..

Dagen i dag er 28. April og det regner. Et lite glimt ut av vinduet forteller heller ikke om snarlig lysning..Men pytt, vær er vær og vi er vanntette, og jeg ser over fjorden og hele fjellet  på andre siden.  Heidi drar på jobb så Molly og jeg overlates til oss selv stakkars, så hva bedre kan vi gjøre enn å beære vår vakre natur et besøk. Vi skal ikke være borte lenge, bare rundt 3 timer slik at oppakningen er minimal; kun en magetaske med vann. På vei opp til Øvre Seljeskogen, der turen starter, må vi stoppe på jobben til Heidi, skiene ligger nemlig den bilen. Vel framme og klar til start aner det meg at noe mangler, hva kan vel det være? Noe har nok dette surrehuet glemt, og riktignok; skifellene! En halvtime senere er vi tilbake og klar til start.
Vi lusker oss opp gjennom skogen, på snødekt skogsvei. Underveis går regn over til snø, men vinden er enn så lenge fraværende. Ved siste hytte, tett på tregrensen fins en postkasse hvor man kan skrive navnet sitt som bevis på sin tur, denne går vi strakt forbi. Nå viser det seg at sommerruta jeg gikk sist sommer ikke er mulig å gå på vinteren så vi må gå lengre inn i dalen for komme videre opp på fjellet. Nå øker det på med både vind og snø, sikten blir betraktelig dårligere. Jeg speider opp i lia for å finne en passasje opp, men alt jeg ser er hvitt. Så ser jeg noen bergnabber og litt av konturene i terrenget,  jeg bestemmer meg for å gå opp. Over henger det også skavler, skavler jeg ikke frykter vil løsne, men velger likevel å ikke gå rett under.  Vel oppe av dalen flater fjellet noe ut og jeg vet fra sist tur at det er ingen bratte partier videre, men det som nå kommer får meg til å vurdere turen videre. Jeg fortsetter litt til, men ser ingenting, alt er hvitt, har ingen referansepunkter å forholde meg til. Så da, slik jeg er utstyrt uten annet enn vann på en taske, er det bare å vende tærne i retning hjem. Jeg er nok en introvert person, men å si at jeg tar men selv nevneverdig høytidelig er nok en stor overdrivelse, at jeg derimot alltid er mitt ansvar bevist, om jeg er alene eller med ansvar for andre, det vil nok være mer riktig å si. Som jeg sier; "tar du livet og deg selv særs høytidelig går du deg fort vill i alvoret"! Jeg elsker det ekstreme med fjellet, både stupbratte fjellsider som krever klatrrutstyr og vær som dette, men uten utstyret som ivaretar sikkerheten, da holder jeg meg på forsvarlig avstand.Nederlag eller ei, stolt vender vi nesen hjem igjen og vet at der kommer flere anledninger for tur til malmbruddene fra tidlig 1900-tall på Storhaugen.

Legger ved noen bilder.

Marvid

Middag i det fri.

I dag lørdag 26. April ble det en liten utflukt, et par kilometer. Været tatt i betrakning samt planlagt kafe-tur på formiddagen var det langt nok. Vi hadde med middag, i form av karbonader og pølser medd tilbehør, og bålkjelen selvfølgelig. Vel framme tente vi bålet og fikk kjelen kokt, kaffe har som regel førstepri.. så stekte vi middag. Etter inntatt middag og mye latter, virker som latter er det perfekte glidemiddel å få maten ned med, så utforsket vi grotter. Vi har jo vært her mange ganger før, men vi finner stadig noe nytt. Legger ved noen bilder fra turen, velbekomme.
Ha en fin dag!
Marvid

View from Sjøvegan, north-Norway at 10.30 pm.

Topptur på Uvttag i Salangen, 800 moh,

Dagen er 24. april,og i tillegg til at solen skinner i sjel og sinn så stråler den på himmelen også denne dagen. Heidi, jeg og Molly har bestemt oss for å besøke Uvttag, som den heter på klartet, men vi kaller den Sagvasstinden.Dette fordi Sagvatnene, somer de største, ligger rett under på sør og vest-siden. På nordøstsiden ligger Masterbakkvatnen og i nordvest, Froskevatnet. Tinden kan sees fra Sjøvegan  i sørøstlig retning der den ruver 800 moh.  Vi kjører til Baklia og parkerer, herfra tar vi skiene på og legger i veg. Vår rute gikk på sørsiden av Sagelva opp til Stilla, der krysset vi elva og kom inn over Froskevatnets nordside. Ruta vår opp til toppen /den rød streken på kartet) er ikke den enkleste, men vi liker utfordringer så vi gikk opp det bratteste partiet. Skiene satte vi igjen under toppen. På toppen blåste det såpass at vi bare tok noen bilder og bestemte oss for å lage bål når vi kom tilbake til skogen. Hadde jo tenkt å båle på toppen. Returen (den blå streken) gikk den lettere vei nedom Sagvatnet. Vel tilbake under tregrensen satte vi oss ned og laget bål, det hører liksom med. Lyden av bålsom knitrer og bållukt på klærne, mmmm er ikke mye som kan stille opp mot det :) Vi startet kl. 1100 og var ikke hjemme før rundt barnetv-tid, en perfekt dag.

Legger ved noen bilder her, samt en lysbildeserie som du kan titte på om du lyster, vel bekomme!

Marvid, Heidi og Molly.

 Slik kan det gå når himmelsolen gjør sin entree..

 Midt i bildet ligger Uvttag.

Liten topptur i dag, 800 moh :)

 Nu sett vu på 800 moh. Her e et par bilda du kan kose dæ med t æ får laga meir :)

2 flotte klatreturer jeg har hatt :)

Her følger en av våre fineste turer, Kvanndalstind i Romsdal, fra augsut 2013 :)

Og her fra vinterbestigning av Svolværgeita, fra mars 2012 :)