Tur til Storhaugen og Rundfjellet, 903 moh. med kontrollert avstigning..

Dagen i dag er 28. April og det regner. Et lite glimt ut av vinduet forteller heller ikke om snarlig lysning..Men pytt, vær er vær og vi er vanntette, og jeg ser over fjorden og hele fjellet  på andre siden.  Heidi drar på jobb så Molly og jeg overlates til oss selv stakkars, så hva bedre kan vi gjøre enn å beære vår vakre natur et besøk. Vi skal ikke være borte lenge, bare rundt 3 timer slik at oppakningen er minimal; kun en magetaske med vann. På vei opp til Øvre Seljeskogen, der turen starter, må vi stoppe på jobben til Heidi, skiene ligger nemlig den bilen. Vel framme og klar til start aner det meg at noe mangler, hva kan vel det være? Noe har nok dette surrehuet glemt, og riktignok; skifellene! En halvtime senere er vi tilbake og klar til start.
Vi lusker oss opp gjennom skogen, på snødekt skogsvei. Underveis går regn over til snø, men vinden er enn så lenge fraværende. Ved siste hytte, tett på tregrensen fins en postkasse hvor man kan skrive navnet sitt som bevis på sin tur, denne går vi strakt forbi. Nå viser det seg at sommerruta jeg gikk sist sommer ikke er mulig å gå på vinteren så vi må gå lengre inn i dalen for komme videre opp på fjellet. Nå øker det på med både vind og snø, sikten blir betraktelig dårligere. Jeg speider opp i lia for å finne en passasje opp, men alt jeg ser er hvitt. Så ser jeg noen bergnabber og litt av konturene i terrenget,  jeg bestemmer meg for å gå opp. Over henger det også skavler, skavler jeg ikke frykter vil løsne, men velger likevel å ikke gå rett under.  Vel oppe av dalen flater fjellet noe ut og jeg vet fra sist tur at det er ingen bratte partier videre, men det som nå kommer får meg til å vurdere turen videre. Jeg fortsetter litt til, men ser ingenting, alt er hvitt, har ingen referansepunkter å forholde meg til. Så da, slik jeg er utstyrt uten annet enn vann på en taske, er det bare å vende tærne i retning hjem. Jeg er nok en introvert person, men å si at jeg tar men selv nevneverdig høytidelig er nok en stor overdrivelse, at jeg derimot alltid er mitt ansvar bevist, om jeg er alene eller med ansvar for andre, det vil nok være mer riktig å si. Som jeg sier; "tar du livet og deg selv særs høytidelig går du deg fort vill i alvoret"! Jeg elsker det ekstreme med fjellet, både stupbratte fjellsider som krever klatrrutstyr og vær som dette, men uten utstyret som ivaretar sikkerheten, da holder jeg meg på forsvarlig avstand.Nederlag eller ei, stolt vender vi nesen hjem igjen og vet at der kommer flere anledninger for tur til malmbruddene fra tidlig 1900-tall på Storhaugen.

Legger ved noen bilder.

Marvid

Middag i det fri.

I dag lørdag 26. April ble det en liten utflukt, et par kilometer. Været tatt i betrakning samt planlagt kafe-tur på formiddagen var det langt nok. Vi hadde med middag, i form av karbonader og pølser medd tilbehør, og bålkjelen selvfølgelig. Vel framme tente vi bålet og fikk kjelen kokt, kaffe har som regel førstepri.. så stekte vi middag. Etter inntatt middag og mye latter, virker som latter er det perfekte glidemiddel å få maten ned med, så utforsket vi grotter. Vi har jo vært her mange ganger før, men vi finner stadig noe nytt. Legger ved noen bilder fra turen, velbekomme.
Ha en fin dag!
Marvid

View from Sjøvegan, north-Norway at 10.30 pm.

Topptur på Uvttag i Salangen, 800 moh,

Dagen er 24. april,og i tillegg til at solen skinner i sjel og sinn så stråler den på himmelen også denne dagen. Heidi, jeg og Molly har bestemt oss for å besøke Uvttag, som den heter på klartet, men vi kaller den Sagvasstinden.Dette fordi Sagvatnene, somer de største, ligger rett under på sør og vest-siden. På nordøstsiden ligger Masterbakkvatnen og i nordvest, Froskevatnet. Tinden kan sees fra Sjøvegan  i sørøstlig retning der den ruver 800 moh.  Vi kjører til Baklia og parkerer, herfra tar vi skiene på og legger i veg. Vår rute gikk på sørsiden av Sagelva opp til Stilla, der krysset vi elva og kom inn over Froskevatnets nordside. Ruta vår opp til toppen /den rød streken på kartet) er ikke den enkleste, men vi liker utfordringer så vi gikk opp det bratteste partiet. Skiene satte vi igjen under toppen. På toppen blåste det såpass at vi bare tok noen bilder og bestemte oss for å lage bål når vi kom tilbake til skogen. Hadde jo tenkt å båle på toppen. Returen (den blå streken) gikk den lettere vei nedom Sagvatnet. Vel tilbake under tregrensen satte vi oss ned og laget bål, det hører liksom med. Lyden av bålsom knitrer og bållukt på klærne, mmmm er ikke mye som kan stille opp mot det :) Vi startet kl. 1100 og var ikke hjemme før rundt barnetv-tid, en perfekt dag.

Legger ved noen bilder her, samt en lysbildeserie som du kan titte på om du lyster, vel bekomme!

Marvid, Heidi og Molly.

 Slik kan det gå når himmelsolen gjør sin entree..

 Midt i bildet ligger Uvttag.

Liten topptur i dag, 800 moh :)

 Nu sett vu på 800 moh. Her e et par bilda du kan kose dæ med t æ får laga meir :)

2 flotte klatreturer jeg har hatt :)

Her følger en av våre fineste turer, Kvanndalstind i Romsdal, fra augsut 2013 :)

Og her fra vinterbestigning av Svolværgeita, fra mars 2012 :)

Topptur på Juratind i Romsdalen, august 2013.

Sjøl om æ e stolt nordlending og elske landsdelen min, så e Romsdalen et eldorado for oss fjellfantasta som like kombinasjonen mellom fjell og sjø.
Her e en liten snutt fra våres tur på Juratinden august 2013 :)